Sangriahistorie

” Vil du humle litt med meg?”

I de tidlige tider var det ikke mange piker på NHH. Økonomien styrtes av herrene, og det samme kunne sies om økonomistudiene. Svæverukoret samlet glade gutter som ville skåle og skråle, og Direksjonsmusikken ble hjem for dem som foretrakk å kombinere skålingen med hornmusikk og bowlerhatt. Fr.Studia Femininum var alene..

Noe på gang?
Men etter hvert ble pikene flere. Enkelte av dem var også sangglade, men en gjensidig uvilje blant både gutter og piker om at Svæveru´ skulle utvides til også å inkludere jenter rådet, og sangfuglene sto uten tilbud. Spede forsøk fantes der: Xantippe ble startet av ildsjeler og i en periode kunne NHH skilte med jentekor. Men lykken varte ikke ved..

Sangria blir født!
I 1983 fantes der en vis gjerning som skulle få konsekvenser for NHHs piker. Unni Dalseggs annonse i NHHs studentavis Bulle etterlyste jenter som ville synge, og responsen var enorm. Alt som kunne krype og gå av foldeskjørt og perlekjeder stilte opp, og 17.februar 1983 var Sangria et faktum. Kun en hadde sunget i kor før, Janne Gro Rygg, og hun ble naturlig dirigent, leder og arrangør. Unni Sjøflot var korets første pianist. I hvite antrekk og med røde slips, og med matchende paraplyer, som seg hør og bør i Bergen, opptrådte de allerede 17.mai samme år. Dirigenten stilte i kappe og heksehatt. Sangen var stort sett unison, tekstene selvskrevne. Svæveru stilte for øvrig velvillig sitt Mausoleum til disposisjon for jenten. Særlig svæverist og kjent profil i underetasjen, Ståle Skarsten, sto på for det nye jentekoret. På korets ettårsdag 17.februar 1987, ble Ståle Skarsten hedret og utnevnt til Æressangrist for sin enestående innsats.

Humlekoret
Det første året kan sees på som en eksperimentell fase da Sangria lette etter sitt sanne jeg. Det var først etter at Veslemøy Solberg begynte i 1984 at koret fikk den form man kjenner i dag. Imaget som humlekor ble etablert: ”Honninghumla” ble korets nye kjenningsmelodi og de hvite draktene ble byttet ut med den legendariske makkoen: Herreundertøy i oransje tilsatt dressjakke og marinelue fra Håkonsverns overskuddslager. Makkoen kan sees på som en slags protest mot hele det pene NHH-miljøet. Man ønsket et annet image enn det småpikesøte. Repertoaret var av barbershopkarakter, ofte med selvskrevne, småfrekke tekster. Arrangementene ble lagt lavt med mye bass, igjen for å unngå småpikeinntrykket. Etter hvert ble også Potpurrikunsten utviklet og raffinert. Jentene i Sangria bygde kultur og tradisjoner. Veslemøy Solberg, som i mange år var korets dirigent, arrangør og frontfigur ble fortjent utnevnt til Æressangrist høsten 1988 for sitt utrettelige arbeid for Sangria. Da var allerede Nils Kjetil Andresen føyd til lista over Æressangrister. I 1986 gav jenten ut singel med de selvkomponerte hit'ene ”Solo bli en duo” og ”Pan”, og Nils Kjetil stilte som bassist. Neste tilskudd på den prominente listen er Ingvild Landmark. Gjennom fem år i koret (1994-1999) var hun en enorm ressurs og brakte koret enda et hakk høyere på den musikalske stigen. Mange flotte potpurrier er arrangert av henne, og fremdeles stiller hun entusiastisk opp når koret trenger hjelp.

Langsomheten
Nomadetilværelsen hos Svæveru kunne ikke vare. Sangria fikk etter hvert tilholdssted sammen med Optimum, som dukket opp som UKEkor i 1984, og SOS, et forbigående blandakorfenomen, på Korrommet. Men som alle vet, kollektiv er hyggelig en periode, men etter hvert frister eget hjem. Da Direksjonsmusikken forlot sin hule for sitt nye Rum, lå muligheten åpen for Sangria. Oppussing ble satt i gang, med egne krefter og mye armer og bein. Viktige diskusjoner som flis eller parkett på gulvet og oransje eller grå vegger preget tiden fram til januar 1997, da Langsomheten endelig var innflytningsklar. Rommets navn kan tyde på at prosessen ikke alltid var like oljeglatt, men forbindelsen til Milan Kunderas litterære verk Langsomheten er vel så viktig. Pirum var også hjertelig tilstede, og Findus og Frionor i egen gullfiskbolle var innflytningspresang.

Pirum og Sangria
Pirum (guttekoret fra NTNU) & Sangria er for øvrig en historie for seg. Denne lykkelige duoen har lenge vært et par, men fant hverandre for alvor på UKEtur 1996 og har siden den gang hengitt seg til svermerier så ofte anledningen byr seg. Sangrias Jubileum i 1998 ble til begge parters fortvilelse feiret uten herrenes tilstedeværelse. Deres stedfortreder var Helge Jordal, men det hersker ingen tvil om at vi savnet dem..

Et tradisjonsrikt kor i utvikling
Etter mange års diskusjoner om antrekk og makkoens fremtid, fikk Sangria i 2001 sitt nåværende antrekk: Tyll. Det nye antrekket ble første gang vist under ”showoff” (et forrykende show av og med Sangria) til stor overraskelse og begeistring fra de mange i salen. Dette feminine, rene og humlete utseende har også siden høstet mange komplimenter,og gitt oppdrag for det ganske bergenske næringsliv, Hans Majestet Kong Harald, og opptredener i beste sendetid på NRK. Høsten 2002 ble antrekket også endelig komplettert med jakker til utebruk, igjen fra våre venner på Håkonsvern. Stripene angir fartstid i koret ved antall GF man har vært tilstede på.

Jubileumsåret 2003 var et stor høydepunkt i Sangrias historie. Feiringen startet som seg hør og bør, da den offisielle bursdagen til Sangria ,17.februar, selvfølgelig falt på en mandag. Påfølgende helg, 21.-23-februar, ble begivenheten behørig feiret sammen med sangriapensjonister, venner og familie. På fredagen var det tid for storslagent jubileumsshow: ”Moulin Orange” som høstet stående applaus i Aulaen på NHH. Etter showet fortsatte kvelden med gaveoverrekkelser og innslag fra pensjonister, venner og kjente. Tidligere på dagen fikk vi også overraskelsesbesøk av vårt kjære Pirum, som i all hemmelighet hadde planlagt det hele sammen med Sangiras pirumist Anne Merethe og Svæveru. Lørdagen startet med geriatrisk generasjons forsamling (ggf) hvor gamle og nye sangrister samlet seg for å mimre om gamle dager, synge litt og hygge seg sammen. Senere på kvelden var det tid for jubileumsmiddag på Fløien med påfølgende nachspiel på skolen. Dette ble en meget vellykket kveld, med mye god mat flotte taler og innslag

På geriatrisk generasjons forsamling (ggf) under UKEN04 ble de to foreløpig siste tilskuddene på den prominente Æressangrist-listen utnevnt; Anja Elise Øijordsbakken Husebø og Maja Vaale Noddeland. Anja har både som dirigent, pianist ( i perioder også begge deler på en gang) og musikalsk ansvarlig bygget videre på det arbeid blant annet Veslemøy og Ingvild har lagt ned for koret og brakt Sangria til et enda høyere musikalsk nivå. Med utrolig tålmodighet og engasjement har hun lagt bak seg utallige timer med innøving av nye og ikke minst gamle potpurrier, arrangering av både potpurrier, jubileumsinnslag og andre verk, og stått på for å gjøre at Sangria som helhet skal bli best mulig. Maja har i løpet av sine fire og et halvt år i Sangria gitt alt for koret, og tatt på seg utallige verv og oppgaver med iver og entusiasme. Hun har vært en pådriver for system og nye ideer, og har uten tvil bidratt til å bringe koret til et høyere organisatorisk nivå. Sangria ville ikke vært det samme uten dere - takk!

Gjennom sin over 20 år lange historie har Sangria befestet sin posisjon som NHHs beste, peneste og eneste pikekor, og blitt en, for oss, uunnværlig del av skolens Sang- og Musikklinje ved Institutt for Utenomfaglige Aktiviteter. At man finner 'Urframføringen av nytt potpurri' på 17.mai frokostens program, er like sikkert som Bergensregn i oktober. Også turene til UKA i Trondheim eller Ås er blitt en selvskreven del av Sangriaåret. Alt tyder på at Sangria er kommet for å bli, og at korets piker også i uoverskuelig framtid vil kunne glede hverandre, skolens tilhørende, bergensere og resten av det ganske land for øvrig med sin sang og sitt glade åsyn!